Romananmeldelse av boken ''Appelsinpiken''

Romananmeldelse av boken ’’Appelsinpiken’’

Boken ”Appelsinpiken” er skrevet av Jostein Gaarder. Den ble utgitt i 2003 av forlaget Aschehoug, og er oversatt til hele 36 språk. Dette er en av Gaarders populære bøker, sammen med blant annet Sofies verden, Kabalmysteriet, I et speil og I en gåte.
Faren til Georg, Jan Olav, døde for 11år siden, da han bare var 4 år gammel. En dag, da Georg kommer hjem fra pianotimen sin, sitter moren, stefaren Jørgen, farmor og farfar i stua og venter på ham. Farmor har noe viktig å gi han. Hun har funnet et brev til Georg, det er fra faren.
Jan Olav hadde skrevet brevet rett før han døde. Gjennom brevet forteller faren om Appelsinpiken. Første gang han oppdager henne er på trikken. Hun står med en stor papirpose full av appelsiner. Da appelsinpiken går av trikken, skilles deres veier. Han blir så fasinert av piken at han prøver alt han kan, for å finne henne igjen.
Noen uker senere møtes de tilfeldig på en kafé’. Plutselig sitter de hånd i hånd, og ser hverandre inn i øynene. Det blir vekslet få ord, og før han rekker å si noe mer har hun reist seg og gått.
Jan Olav gir ikke opp, han forsetter jakten på den mystiske appelsinpiken. Neste gang de møtes er på juleaften. Han er på julegudstjeneste i kirken og får øye på den vakre piken. Etter kirken får de mulighet til å snakke sammen. De finner ut at de begge er like forelsket. Liker før Appelsinpiken må gå, forteller hun, at hun skal bort et halvt års tid og sier han må vente på henne.
Boken forsetter med at faren forteller sin historie og legger ut om sitt tidligere liv. Gjennom boken veksles det mellom hvem som forteller av Georg og faren.
Språket i boken er svært enkelt. Det er lette konkrete setninger, som får handlingen lett å forstå. Det er lite skildringer, og det skaper en fri flyt. Handlingen er skrevet på en presis måte, som gjør det lett å sette seg inn i. Særtrekk i boken er at den er skrevet i ’’jeg-form’’ og det veksles mellom Georg og faren, Jan Olav.
Georg er en reflekter ung gutt på 15 år. Han tenker mye og er svært opplyst på det som skjer i verden. Man merker fort at han har mye av den samme tankegangen som faren.
Faren til Georg, Jan Olav, er en veldig fantasifull person. Han er veldig livsglad og har lett for å la seg rive med av sine egne fantasier. I boken beskriver han seg selv som et rasjonelt menneske.
Veronika er en bestemt kvinne som vet hva hun vil. Hun er en drømmende kunster som har en tendens til å ta hver eneste mulighet som streifer forbi i betraktning.
Miljøet i boken er til tider trist og sørgelig, fordi det snakkes mye om savnet og sorgen etter en man er glad i. Det er også en følelse av ensomhet gjennom situasjonene som blir beskrevet. I boken skjer det noen stilbrudd. Det går fra trist og dystert til mer mystisk og undrende.
Tema i boken kan være flere ting, som savn, sorg og kjærlighet. Det stilles mange filosofiske spørsmål om livet og døden gjennom hele boken. Filosofiens verden er som sagt med i boken, og det gjør den så undrende og interessant. Dette vil jeg si er en bok som får deg til å tenke.
Jeg synes dette var en kjempefin og spennende bok, som jeg anbefaler alle. Boken har en bra flyt og en handling som er gripende og som får enn interessert. Jeg synes dette er en varm bok som inneholder et lite dryss av humor. Siden boken er skrevet på en så enkel og konkret måte er det lett å sette seg inn i situasjonene. Den intense jakten etter den mystiske Appelsinpiken skaper en drivkraft som for den totale oppmerksomheten fra enhver leser. I ’’Appelsinpiken’’ blir det snakket mye om livet og døden, og den får deg til å tenke på at livet ikke er evig og at du må leve mens du kan. Jeg synes boken setter livet i perspektiv og gjør deg oppmerksom på de småtingene man tar for gitt. Man må nyte livet så lenge man lever, for man vet aldri når det er slutt.
Kilder:
http://www.daria.no/skole/?tekst=4753
http://www.skoleforum.com/stiler/analyse/det.aspx?id=6044
http://no.wikipedia.org/wiki/Jostein_Gaarder